For de som ikke kjenner Balder sin sykdomshistorie kan dere lese om denne her.
Flere ganger har jeg vurdert å starte Balder i agility eller lydighet da han kan en haug av grunnferdigheter og øvelser men pga sykdommen har jeg unngått det for å ikke «trigge» sykdommen. Ettersom han har vært symptom fri i over 1 år har jeg de siste måneden økt treningsmengden gradvis uten at det har gjort at sykdommen har blitt «trigget».
Bestemte meg derfor dagen før stevnet å ta med Balder for å prøve oss i rekrutten. Under oppvarmingen ble han en del forstyrret av de andre hundene men klarte å fokusere på meg nok til å jobbe litt. Da vi kom inn i ring derimot – en lysbryter gikk på og han jobbet som en helt! Gikk lineføring logrende og vi smilte fra øre til øre begge to 🙂
Skal ærlig innrømme jeg fikk en real klump i halsen da jeg belønnet han og forstod vi hadde deltatt på vårt første konkurranse, noensinne! Klumpen i halsen ble forresten enda større da vi ble ropt om som vinner av klassen med 200 av 200 mulige poeng!
Søndagen fikk han bli med også da ingen symptomer kom frem lørdagskveld og han gikk klokkereint som lørdag men siden vi begge hadde litt hastverk (de som kjenner meg vet jeg går litt «fort» rally) ble det 2 repetisjoner og 4.plass med 194 poeng.
Fantastisk å se videoene av han i etterkant hvor han logrer med halen og ser ut som han storkoser seg der inne i ringen for DET er det viktigste for meg! <3
Han er ikke perfekt og har gitt meg veldig mange utfordringer men så jeg har jeg lært grådig mye om hundeatferd, språk og generelt hundetrening sammen med denne karen! Ville aldri vært foruten han!
