Å lære nye ting og ferdigheter er noe jeg elsker, og som gir meg energi. Siden jeg alltid har tatt mye bilder av hundene mine, tenkte jeg det ville være gøy å lære fotografering.
Hvordan jeg fant «læreren» min
Når jeg vil lære noe nytt, vil jeg lære fra noen som er flinke innen det jeg vil lære, og som i tillegg har erfaring med å lære andre. Jeg hadde sett Emily sine nydelige hundebilder på Instagram (se noen av de nedenfor), og jeg visste hun var lærer av yrke, så når hun annonserte hun skulle starte «Learning Community» (en digital læringsportal) for de som ønsket å lære fotografering av hunder, meldte jeg meg straks på!
Grunnen til jeg kaller det en digital læringsportal, og ikke bare et digital kurs, er fordi portalen inneholder mye mer enn «bare» leksjoner. Den har live workshops, diskusjoner og andre nyttige ressurser. Som lærer vet Emily at forskjellige mennesker lærer på forskjellige måter, og det å ha tilgang til flere formater for læring er perfekt. Jeg elsker det!
I tillegg er det en stor fordel å ha det digitalt og alltid tilgjengelig. Det gjør det enkelt for meg å tilpasse det min hverdag når jeg har tid og kapasitet for det.
Lær ved å gjøre og repetere
Før jeg begynte på noen av leksjonene, brukte jeg en del tid på å bli kjent med kameraet mitt, og lære meg de ulike innstillingene. Jeg kombinerte informasjonen fra Learning Community, med noen YouTube videoer spesifikt for mitt kamera for å finne utav det hele.
Når jeg følte jeg hadde en bedre forståelse av kameraet mitt, begynte jeg på noen av leksjonene og «hjemmeleksene». Å ta bilder mens jeg lyttet og repeterte leksjonene var veldig nyttig, og jeg lærte mye raskt på denne måten.
Etterhvert som jeg ble tryggere på hvordan bruke kameraet og innstillingene, kom kreativiteten. Jeg testet ut ulike lokasjoner, ulike typer lys og til og ulike hunder.
Kreativitet kan ikke tvinges
Fotografering er morsomt og utfordrende på samme tid, og jeg lærte raskt at kreativitet ikke er noe man kan tvinge frem, og den kommer og går. De beste bildene jeg har tatt har vært når jeg har vært inspirert av noe eller noen. Når jeg gleder meg til å komme meg ut å prøve meg frem og har tonnevis med motivasjon for å klare å få et best mulig bilde. De gangene jeg nærmest har tvunget meg selv til å gjøre «leksene» eller ta noen bilder er som regel de bildene jeg er minst fornøyd med.
Inspirasjon kan komme på mange ulike måter. Noen ganger ser jeg en lokasjon og tenker umiddelbart jeg vil ta bilder der, andre ganger er det solnedgang som inspirerer, og mange ganger er det andre sine nydelige bilder jeg blir inspirert av og vil forsøke å gjenskape med min egen vri.
Noen av de inspirerende og flinke fotografene jeg følger på Instagram:
- Inspawration Photography
- Nanuqdogphotography
- Amieaussie
- Ve Shandor Photo
- Tatiana Pet Photography
- Audrey Bellot Photos
- Anne Geier Fotografie
Ikke vær redd for å feile
På min «reise» for å lære fotografering har jeg prøvd ut mange ulike lokasjoner, innstillinger, poseringer og lys forhold. Jeg minner meg alltid på at jeg må prøve, ikke være redd for å feile eller at bildene ikke skal bli perfekte. Å prøve og feile er like mye en del av læring som å prøve og lykkes.
Det viktigste jeg har lært, og som jeg enda jobber mye med, er å ta seg god tid når jeg tar bilder. Se på bildene underveis, tenk på innstillingene og hvordan man kan endre de for å oppnå det du vil, samtidig som du sjekker hvor lyset kommer fra og hvordan hunden er posisjonert. Jeg glemmer minst en av disse, spesielt å se på bildene underveis og evaluere. Jeg har mye å lære enda, og det er det som motiverer meg!
Husk modellen din (hunden)
De fleste av bildene mine er av Zen, selv om jeg har flere andre hunder. Den enkle årsaken til dette, er at Zen ikke har noe imot å stå i ro hvor enn lenge jeg behøver for å finne frem til de riktige innstillingene. Han gjør det gladelig for godbitene han får underveis. De andre hundene mine forbli samme sted om de blir bedt om det, men de kan ofte kjede seg eller bli ukomfortable, så når jeg skal ta bilde av dem gjør jeg det så raskt som jeg klarer. Med andre ord, ikke under utfordrende forhold når jeg vet jeg bruker lang tid på å finne ut av alt fra innstillinger, til lys og posisjonering.
I tillegg belønner jeg alltid hundene mine for å jobbe. Vanligvis med en godbit, og noen ganger en leke hvis jeg har med meg. Selv om Zen kan bli værende i en posisjon lenge om gangen, forsøker jeg ofte å heller kjøre flere korte økter enn en lang. Ta bilder, fri ut Zen og belønne, se gjennom bildene, justere innstillingene og posisjonere Zen igjen.
