Endelig avreise til EO 2017! Det som skulle bli mitt første mesterskap sammen med både Buffy og Minus.
Reisen til Salice Terme
Reisen ned til Italia startet på Sola flyplass tidlig onsdag morgen. Etter flybytte på Gardemoen landet vi i Milano rundt kl.12 og fikk hentet leiebilen vår. Den var selvsagt av litt italiensk «størrelse» men jeg fikk plass til både bur, hunder og meg selv. Kjøreturen til Salice Terme (hvor EO ble arrangert) tok litt under 2 timer inkl noen stopp. Leiligheten vi skulle bo i fikk jeg ordnet meg gjennom AirBnB og lå kun 200 meter fra stevneplassen.
Åpningen av EO 2017
Torsdagen var første «offisielle» dag av EO 2017. I dag skulle vi gjennom veterinærsjekk og trening etterfulgt av åpningsseremonien. Både Buffy og Minus gikk helt fint gjennom veterinærsjekken og på treningen bygget vi oss selvtillit samtidig som vi hadde det moro. Åpningsseremonien bestod av innmarsj, taler, heising av flagg og mye venting. Buffy var med meg og taklet det hele perfekt.
Endelig tid for agility!
Så var det endelig tid for å løpe agility! På EO er det slik man breifer alle banene man skal gå samme dag og løper senere. Fredag var det lag kvalifisering som gjaldt. Minus og Buffy gikk på hvert sitt lag med 8 hunder mellom hver av dem. Mer enn nok til å få igjen pusten å omstille seg med andre ord 🙂
Buffy hadde et nydelig AG løp med 2 feil mens Minus fikk valuta for pengene med bonushinder. Da vi skulle gå hopp var temperaturen på ca 35 grader. Hundene ga 110% og fungerte som normalt til tross for varmen mens jeg taklet den dårlig.
Den individuelle kvalifiseringen gikk lørdag og i AG hadde Buffy et fantastisk løp! Vi var feilfrie frem til slutten men en dum feil av meg gjorde at det endte i disk. Uansett super stolt av lille Buffy som bare ga alt hele helgen. Vi hadde en flyt og fart som er ubeskrivelig!
Minus kan mye mer agility enn meg og reddet meg mer enn en gang vil jeg si. Turbogiret hans ble litt for mye i varmen men vi slapp aldri fokuset fra å fullføre, kose oss og ikke minst legge verdifulle erfaringer i bagasjen.
Må si det var stor bonus å ha basseng et steinkast fra ringene. Passe deilig å kunne slappe av mellom løpene og ellers når man hadde tid.
Vi er klar for flere mesterskap!
Reisen var lang og kostnadene mange. Hva sitter man egentlig igjen med etter et mesterskap om man ikke vant? Ganske mye skal jeg si! Jeg kunne nok skrevet flere sider med alle opplevelsene, erfaringene og gledene vi hadde i løpet av turen. Det som jeg husker best er:
- Jeg er stolt av å ha kunnet representere Norge i et mesterskap.
- Buffy taklet alt med stor ro. Reisen, bråket, stresset og hun løp som normalt (om ikke bedre).
- Mental treningen min fungerer. Fokuset mitt var der det skulle være.
- God italiensk mat og Italia er et ekstremt hundevennlig land.
- Jeg kan fikse alt – med eller uten planlegging.
EO ble vårt første mesterskap og har definitivt gitt mersmak. Lille Buffy er klar for flere mesterskap i fremtiden – vi kan så mye sammen!
