Zen gutten er nå blitt 2 år! Dette året har vi opplevd mye sammen og mest av alt var det gøy å kunne begynne for fullt med agility. Zen er en arbeidsmaskin som jobber for både mat og leke, han er alltid glad og lar seg ikke forstyrre av noe når vi jobber. Hjemme er han skyggen og kosebamsen min.
Utvikling
Zen har utviklet seg utrolig godt både mentalt og fysisk. Jeg har fra starten av hatt fokus på å bygge han opp godt fysisk før han fikk prøve seg på «ekte agility». Han er en type hund som gir alt og litt til både når det gjelder styrke og fart så da er det viktig at kroppen hans takler det vi skal gjøre. Fysisk trening med svømming, kickbike, fjellturer og balansetrening har vært i fokus mye. Han er også blitt røntget med HD: A og AD: 0. Mentalt er han modnet mye og jeg merker det kanskje mest på evnen hans til å løse problemer. Konsentrasjonen hans har alltid vært like super som den er nå.
Venner
Gjennom det første året til Zen sørget jeg for å sosialisere han med hunder av alle slags raser og størrelser. Vi går fortsatt masse turer med gode hundevenner og det er veldig fint å se han gå overens med så si alle hunder han går tur med og møter. Han har et godt språk mot usikre hunder og veldig god tålmodighet. Ekstra kjekt i år var det å kunne møte både mamma Lin, søster Breezy og «onkel» Aksi når Manca var på besøk fra Slovenia.
Trening
Nå som kroppen til Zen er godt rustet til mer agility, startet vi med agility for fullt i år. Kombinasjoner og høyere hinder begynte vi ikke med før etter sommeren, mye pga jeg ville være forsiktig etter skaden til Zen («Zen skal ta MR«). Debuten i hopp ble i november og den gikk kjempe bra med feilfritt og 1.plass. Agility må vi vente med til vi har kommet lengre på løpende felt og ikke minst lært inn vippen skikkelig. Vi har ikke hastverk og skal heller ta oss god tid.
Når det gjelder gjeting måtte vi ta en pause fra dette pga tiden ikke strakk til og etterpå skadet Zen seg, så planen er å ta det opp igien til våren når vi får tid.
