Jeg er i fullstendig sjokk etter en følelsesladet og uforglemmelig helg.
Jeg har aldri vært så nervøs som før og under denne helgen! Jeg trodde beina skulle svikte før det første løpet vårt på fredag, men etterpå var det bare herlig å vite at vi var i gang!
På lørdag var nervene minst like ille, men vi løp feilfritt i agility og hopp, og hadde dermed minimumskravet (1 resultat i AG og 1 i hopp). Morgendagen ville derfor handle om å jobbe for å skaffe oss flere poeng.
Første løp på søndag startet med et riv på andre hinder, så vi løp alt vi kunne for å fortsatt få poeng. Neste løp ble feilfritt og til slutt gjensto agility som siste løp.
Minutter før jeg skulle starte skjønte jeg at vi ledet fordi vi skulle løpe sist! Mens vi ventet på vår tur, sa jeg til meg selv og Zen at vi skulle nyte øyeblikket, puste og kose oss med flyten der ute.
Vi løp, vi krysset mål og det var feilfritt! Jeg gråt og jeg lo mens jeg belønnet Zen. Minutter etter ble vi annonsert som vinnere av løpet, og kort tid etter ble vi ropt opp som vinnere av hele uttaket. Jeg var i fullstendig sjokk og overveldet av følelser.
Zen og jeg skal representere Norge i Nordisk mesterskap og på VM!
Min fantastiske, utrolige fluffy lille rakett er helt magisk. Jeg er så utrolig takknemlig for opplevelsene og minnene vi to får ha sammen.
Tusen takk til min elskede og helt fantastiske Tom Ove som gjennom alle år alltid har heiet på oss og er min klippe.
Tusen takk, og en stor GRATULASJON til Vilde, som har vært en fryd å reise med og som også skal være med på landslaget til både Nordisk og VM etter sitt FØRSTE uttak noensinne!
Tusen takk til alle fantastiske og vidunderlige dere som heier oss frem med heiarop, tårer og gratulasjoner. Stor takk til beste Veronika, som alltid er der for oss, pusher, heier og støtter, både på og utenfor agilitybanen.
Og ikke minst, GRATULERER så mye til alle mine fantastiske agility venner som skal representere Norge sammen med oss. Dere er rå!
